Bak kulissene: Utenrikskorrespondentens utfordringer i Tyrkia

Gjennom fire år bodde Ingeborg Huse Amundsen i Tyrkia. Nå forteller hun om utfordringene ved å jobbe som utenrikskorrespondent i et land hvor pressefrihet møter motstand.

Ingeborg Huse Amundsen jobbet som utenrikskorrespondent i Tyrkia. Amundsen bodde i Tyrkia fra 2015-2019, hvor hun først tok en master i tyrkisk politikk og international relations, for så jobbe som midtøsten- stringer for VG.

- Det var en veldig givende periode for meg som journalist.

Amundsen måtte ha med seg pressetillatelser, visum og noen ganger være «embedded» med tyrkiske myndigheter for å få tilgang til visse områder.

-       Noen ganger måtte jeg ha med skuddsikker vest og hjelm, og ha tydelige rapporteringslinjer til redaksjonen hjemme. Jeg har møtt på flere skremmende situasjoner på jobb i Midtøsten og Europa, med dekning av terrorangrep krig og konflikt.  

Videre skriver hun at det kunne være utrygt å reise rundt i de kurdiske områdene i sørøst, samt grenseområdene til Syria.  I VG skal alle som sendes på slike oppdrag ha sikkerhetskurs. Med sikkerhetskurs og godt planlagte reiser, er det mulig å gjennomføre dette på sikrest mulig måte.

Ekstremt dårlig

På FNs nettsider ser man at Tyrkia skårer 33.97 av 100 poeng på pressefrihetsindeksen, noe som bare er 12.25 poeng over Nord- Korea.

Amundsen beskriver medietilstanden i landet som ekstremt dårlig. Avis etter avis ble lagt ned eller ble underlagt sensur, og selvsensuren var omfattende blant alle journalister hun møtte som jobbet i Tyrkisk presse.

-       De få som tok sjansen og drev kritisk journalistikk mot regjeringen til Erdogan, ble fremstilt for retten og i flere tilfeller fengslet, skriver utenriksjournalisten.

Hun opplever den stadig mer autoritære utviklingen i Tyrkia som tyngende, ettersom det gjorde at mange var bekymret for å bruke ytringsfriheten sin.

Utfordrende å få folk til å snakke

Med åpenbare utfordringer som språkbarrierer og politi som følger med på hva journalistene gjør, kan det være utfordrende å komme i kontakt med folk.

-       Mange var bekymret for konsekvensene det kunne få dersom de ytret seg kritisk i pressen om regjeringen og myndighetene, skriver Amundsen.

Utenriksjournalisten skriver videre at dette var utfordrende for henne som journalist, ettersom en da er opptatt av å formidle ulike synspunkter. De som derimot allerede under etterforskning eller risikerte fengsel, anklaget for terrorisme eller diverse lovbrudd som de selv mente at bare var politisk motivert svada, var klare for å ytre seg kritisk.

Som utenlandsk presse kunne Ingeborg Huse Amundsen skrive om alt, men at i ytterste konsekvens kunne bli fratatt pressekortet og måtte forlate landet. Ingeborg drev med kritisk dekning av myndighetene, og skriver at selv om hun skrev om det mest betente temaet i Tyrkia, nemlig PKK og Gülen- bevegelsen, ble hun aldri møtt med ytterste konsekvens.

-       Jeg dekket det jeg ønsket, med det var utfordrende å få folk til å snakke, klargjør Amundsen i en epost til sørnett.

Myndighetene i Tyrkia kan frata journalister pressekortet eller nekte dem fornyet pressekort, om de tar deg på noe. Som følge av dette kan man ikke jobbe i Tyrkia lenger. Amundsen forteller at den Tyrkiske ambassaden i Norge følger med på rapporteringen norske journalister i Tyrkia gjør.

Trakassering og Uønsket oppmerksomhet 

Ved å være kvinnelig journalist i arabiske land er det visse hensyn som må tas. Selv om Amundsen respekterer kulturen og kleskoder, med bevissthet på å vise hensyn til de hun møtte, kunne hun likevel møte på utfordringer ved det.

-       Trakassering og uønsket oppmerksomhet er noe jeg har opplevd på slike oppdrag flere ganger, skriver Amundsen.

Amundsen skriver at dette kommer fra at alt er veldig mannsdominert i krig og konflikt, spesielt når det gjelder maktpersoner. Videre forteller hun om den store fordelen med å være en kvinne i sin posisjon, nemlig det at det ofte blir lettere å nå frem til ofrene for krigen, som i all hovedsak er kvinner og barn.

Jobber etter behov

Som korrespondent jobber ikke Amundsen med turnus, men etter behov og er ofte svært lange dager på reise.

 -       I Tyrkia var jeg på jobb mye, og tok noen pauser innimellom med en helgetur her og der.

Amundsen forteller at når hun var på jobb i Tyrkia dekket hun hele landet. Videre skriver hun at de reiser dit det skjer noe med nyhetsverdi, enten på rykk på breaking news eller planlagte reportasjer.

Til slutt skriver Ingeborg Huse Amundsen at Midtøsten var veldig utviklende og interessant og at dette er en jobb hun absolutt hadde takket ja til igjen.

Relevante Artikler